Torridal


Utsikt over Torridal fra Jonsbergheia. Foto: Berit Omdal.


Utbredelse og innbyggere

Torridal består av delbydelene Mosby og Strai i Kristiansand kommune. Det er 4133  innbyggere i Torridal: Mosby 2223 og Strai 1908. 

Torridal består av flere mindre bygdelag og boligområder og var inntil kommunesammenslåingen med Kristiansand 1. januar 1965 en del av Oddernes kommune. Torridal er området nordover fra byen på begge sider av Otra, eller Torridalselva, som den blir kalt på folkemunne.



På østsida av elva, litt nord for den gamle bygrensa til Kristiansand, ligger Skråstad, Lian, Hagen og Glattetre. Nord for Haus møter vi grensa mot Vennesla.
På vestsida langs rv. 9 fra byen ligger først Langemyr, Ytre Strai, Øvre Strai, Augland og Mosby. På Mosby deler veien seg i to. En mot Vennesla, hvor vi møter veien som går på østsida av Otra ved Kvarstein bro. (Kvarstein bro utgjør fra gammelt av en markant dialektgrense.)
Nordover mot Setesdal går rv. 9 fra trekanten (nå rundkjøringen) på Mosby videre opp til Høie, hvor vi etter Høie møter grensa mot Øvrebø i Vennesla kommune.



Straismonen. I bakgrunnen Strai Kjøkken og Bad og Straitunet omsorgssenter. Foto: Harald O. Steen




Til Torridal hører også noen utkantgårder mot vest. Opp fra Høie ligger Espestøl, Stølen, Hemmes-Augland og Mestad. På Hesteheia, ikke langt fra Mestad, men rett over grensa til Songdalen kommune, ligger Greipstadsenderen, hovedsenderen for radio og fjernsyn på Sørlandet. En av de fire bardunene er festet i Torridal! Ved kommunesammenslåingen i 2020 blir hele senderen innlemmet i Kristiansand og Torridal.


Aurebekk og Aurebekkvann sett fra Trollheia (196 moh.). Foto: John-Kåre Vederhus.


Langs veien fra Augland til Nodeland i Songdalen finner vi Aurebekk, Rypestøl og Kulia.
Fra slutten av 1960-tallet ble boligområdet Høietun på Mosby bygd ut, og seinere kom det boligområde i Gangdalen på Strai, med eneboliger og en boligblokk. I 2014 ble bygdehuset Torheim på Mosby revet, og på tomten står nå et nytt boligkompleks. I 2016 og 2017 ble det bygd boligblokker og rekkehus på Håmoen på Mosby.


Det nye boligområdet på Håmoen. Mosby Oppvekstsenter i bakgrunnen til høyre. Foto: Frank Dåstøl.



Pottemakersletta - slik den kan ha sett ut.


Historikk
Torridal kan vise til radiologisk bekreftelse på bosetting helt tilbake til folkevandringstiden, dvs. de nærmeste århundrene etter Kristi fødsel. Ved utgravninger foretatt av historisk museum i 1974–76 ble det funnet et pottemakerverksted av «uvanlige dimensjoner». Konservator ved historisk museum, Perry Rolfsen, betegnet funnet som det mest omfattende i oldsakssamlingens historie ‒ 55 000 leirkarskår som veide til sammen 138 kg, og som så ut til å stamme fra ca. 900 leirkar. De fant også rester av 14 ovner hvor leirkarene ble brent, flere lager med leire og tuftene av et hus som kan ha vært tørkehus for leirkarene som skulle brennes. Ennå har en ikke funnet maken til et slikt pottemakerverksted i Norden.



Infotavla på Pottemakersletta ved krysset Kuliaveien og rv. 9. Foto: Harald O. Steen.


Primærnæringene
Jordbruk, fiske og fangst har i tidligere tider gitt livsgrunnlaget for torridølene, men etter andre verdenskrig er det få gårdsbruk som har gitt tilstrekkelig grunnlag for rimelige vilkår å leve av. På Hagen er det gårdsutsalg av grønnsaker, og på Strai satses det stort på bringebær.






Otra er kjent som en god lakseelv. I toppårene i 1885/1886 ble det meldt inn 10 000 kg fanget laks. Året 1948 var antagelig det beste lakseåret i perioden 1900 fram til storlaksen bukket under på midten av 1950-tallet. På 1990-tallet ble det gjort mye for å rense elva, og laksen kom tilbake. Mer om laksefisket kan du lese i boka Otra - elva med de store laksene av Erling Sandø.



Dampbåden Rap på begynnelsen av 1900-tallet.



Samferdsel
Otra var den dominerende trafikkåra mellom Kristiansand og opplandet i nord i eldre tider. Torve Brygge på Mosby var kanskje det viktigste stoppestedet på ruten mellom Kristiansand og Kvarstein ferjested. Fra Evje Nikkelverk kom det nikkelprodukter med hestetransport fra Evje til Mosby Dampskibsbrygge. Derfra gikk transporten videre til Kristiansand med store føringsprammer. Brygga var også viktig for returtransport av kull og koks til smelteverket på Evje. Også Høie Fabrikker hadde behov for bryggeplass til lasting og lossing av varer til og fra bedriften. Og persontrafikken var stor.
Mosby var et knutepunkt for videre ferdsel nordover mot Setesdal og Vennesla. Men da Setesdalsbanen ble ferdig i 1896, tok jernbanen over, og dampskipstrafikken mistet etter hvert sin betydning.

I dag suser oslotoget gjennom bygda uten å stoppe på Mosby st.. Foto: Harald O. Steen.


I 1938 kom Sørlandsbanen, og i 1949 ble den elektrifisert. I 1962 ble Setesdalsbanen nedlagt etter 66 års drift, og i 1967 var det slutt med lokaltoget mellom Vennesla og byen, og Mosby st. og mindre stoppesteder ble nedlagt. Riktignok prøvde de med et skoletog i 1991, men det varte ikke lenge. 




Tømmer
Otra ble tidligere brukt til fløtning av tømmer. Straisbommen lå tvers over elva mellom Strai-Ia og Lian. Hvor lenge det har vært bom i elva, vet en ikke. Det er funnet kvittering for leie av bomfeste fra først på 1700-tallet. Bommen var laget av tykke tømmerstokker av furu, 60–80 cm i tverrmål. Tømmer som var merket, ble sortert til de forskjellige mottakerne og plassert i kryssflåter eller stabler. Det var Otterdalen, Kjøita og Lumber som var de store mottakerne.


Linebua på Hegreneset restaurerte historielaget i 2105, med støtte av fylket. Den fikk ny kledning, og nytt spill ble laget.


Linebua sett fra Torridalsveien på østsida av Otra. Foto: Harald O. Steen.


Virksomhet i Ia
Strays Træsliberi ble anlagt i Ia ved utløpet av Straisbekken i 1881. Det var planer om en papirfabrikk, men det ble aldri produsert annet enn tremasse her, som ble eksportert til England. Tremassefabrikken ble lagt ned allerede i 1894. Siden har rester av grunnmur og kvernsteiner som ble brukt i produksjonen, ligget delvis skjult i terrenget. Tre av disse steinene har kommunen nå plassert på betongelementer som bordplater i dette flotte kommunale friområdet. Se plakaten på infotavla som settes opp våren 2018




Friområdet Ia blir ferdigstilt av kommunen mai 2017. Foto: Harald O. Steen.


Sagbruk
Torridal har fra tidlige tider, som mange andre bygdelag, hatt omfattende sagbruksvirksomhet og møllebruk. Rikelig med vann og bekkefar som kunne utnyttes, har gitt grobunn for den slags virksomhet. Av mer kjent og større industri kan nevnes at Lumber Finerfabrikk, startet sin virksomhet på Augland i 1915, den gang het den Norsk Krydsfinerfabrik og var den første kryssfinerfabikken her i landet. Den ble rundt 1920 flyttet til Vågsbygd. Fra 1905 til 1965 hadde Torridal eget kraftverk, Oddernes Kraftstasjon i Auglandsbekken.

På dette kartet, utgitt av historielaget, kan vi se 
hvilke virksomheter som lå langs Auglandsbekken.


Auglandskleiva bru. Historielaget fikk restaurert brua i 2005. Bildet er fra naturlosturen langs Auglandsbekken 13. september 2009. Foto: Harald O. Steen.



Industri
Ved Høiebekken på Mosby startet Høie Fabrikker sin virksomhet i 1850. I november 2007 fant daværende eier det lite lønnsomt å investere i fornying av bedriften, og den 150-årige hjørnesteinsbedriftens dager var talte og ble lagt ned. En av bygningene rommer Høie Fabrikkutsalg, en annen bruktutsalget Shalam, og lenger nede på området er det bobilhotell. Høie Næringspark, som det nå heter, håper å få leie ut resten av bygningsmassen.







Det var naturlig at det i sin tid ble produksjon av plaster i Høiebakken. Høie Fabrikker produserte egnede tekstilprodukter, og det ble utviklet lim. Oscar Jebsen, eieren av Høie Fabrikker, etablerte Norgesplaster i 1938 og Snøgg i 1945. De to bedriftene holdt til i samme bygg til begynnelsen av 1970-tallet, da Norgesplaster flyttet til Vennesla. Januar 2018 flytter også Snøgg til Vennesla, da de to bedriftene slår seg sammen.


I dag huser Høie Fabrikker bl.a. fabrikkutsalg, brukthandel og bobilhotell. Foto: Harald O. Steen.




Det har vært et anselig antall småbedrifter som er kommet og blitt borte igjen opp gjennom Torridals nyere historie. Smie og sveiseverksted, metallstøperi, trevarefabrikker, leketøysfabrikk, brus- og kjeksfabrikk, skifabrikk og betongvarefabrikk.


Moseid Bakeri på Mosby. Foto: Harald O. Steen.


Bedrifter i dag
På Langemyr ligger Contiga (tidl. NorElement) og bilverkstedet Auto Teknikk, Kartevoll maskinentreprenør og en godsterminal for vei og bane. I 2010 ble forbrenningsanlegget Returkraft AS innviet. Det brenner ca. 130 000 tonn restavfall i året og leverer fjernvarme til sentrum. Les mer!



Lite forurensing fra Returkraft. Foto: Returkraft.


På Straismoen ligger Strai Kjøkken & Bad. På Kuliaveien har Vennesla Transport etablert seg på området til den tidligere veistasjonen. På Espestøl lager Lukas Kubiak flotte trefigurer med motorsag.


Bjørn Aurebekks tegning pryder forsida på kartet over Auglandsbekken.


Av næringsvirksomhet for øvrig er det to dagligvareforretninger, Bunnpris på Strai (med Post i butikk) og Rema 1000 på Mosby. På Mosby finner vi også det tradisjonsrike Moseid Bakeri og en bensinstasjon. Av andre virksomheter kan vi nevne elektrofirma, Stokkeland Elektro på Høie og Aurebekk Elektro på Aurebekk, hvor vi også finner blikkenslager, Aurebekk Montasje. I Kuliaveien er det strikkevareutsalg, Hos Janne. Mosby Transportforretning ligger i Ravnåsveien, og i Venneslaveien på Mosby holder Gunvald Mosby til. Han driver bl.a. med brøyting, graving, betongarbeid og tømmerhogst. Bygdas frisørsalong, Ragnhilds frisører, holder til i den gamle stasjonsbygningen på Mosby, og tannlege Lam er i andre etasje på Rema 1000-bygget.
Bygda huser to kjente kunstnere: kunstmaleren Bjørn Aurebekk og forfatteren Terje Dragseth.



Klubbhuset til idrettslaget. Foto: Torridal Idrettslag.


Foreningsliv
Lag og foreninger har et bredt tilbud til alle aldersgrupper. Vi nevner Torridal Idrettslag, med fotball-, håndball-, orienterings- og skiskytingsgruppe, Høietun speidergruppe, Torridal skolemusikkorps, Torridal janitsjar, Mannskoret Gaasehud, Otra Laxefiskerlag, Torridal Historielag og Torridal skytterlag. Fritidsetaten vest driver Torridal fritidsklubb med Leksecafe, Junior og UC.


Speiderhuset på Høietun. Foto: Inge Augland.


Torridal kirke stod ferdig i 1978, ved hjelp av stor dugnadsinnsats. Altertavlen (på 200 x 250 cm) er et bildevevteppe av Else Marie Jakobsen, Den oppstandne Kristus. I 2011 ble kirken utvidet med ny menighetssal, kontorlokaler m.m. Kirkekjelleren leies ut til foreninger og private.



Torridal kirke.

Den oppstandne Kristus, bildevev av Else Marie Jakobsen.



Både i kirken og på Mosby bedehus er det et rikt foreningsliv. Etter at Strai bedehus la ned virksomheten, gikk Torridal misjonsmenighet inn som leietaker av bedehuset på Øvre Strai i 2012.


Mosby bedehus ble innviet 4. november 1990. Det erstattet 
bedehuset som lå omtrent der Rema 1000 er i dag. Foto: Harald O. Steen.



Mosby skole heter i dag Mosby Oppvekstsenter og inneholder både barneskole
og barnehage. Tidligere het skolen Øvre Torridal skole. Foto: Inge Augland.


Skoler og barnehager
Det er to skoler i Torridal. Mosby skole (1‒7) endret høsten 2013 navn til Mosby Oppvekstsenter, da Dyrestien Barnehage ble åpnet i samme lokaler, 1. januar 2015 ble også Mosby barnehage lagt innunder paraplyen.



Ungdomsskolen, som var ny i 2007. Foto: Inge Augland.



I 2007 fikk Torridal en ny skole for ungdomstrinnet på vestsida av rv. 9 på Hommeren ‒ etablert i forbindelse med bygging av ny idrettshall og utvidelse av idrettsanlegget på Hommeren. På østsida av veien ligger Torridal skole. Denne barneskolen het tidligere Ytre Torridal skole. Ved skoleårets start i august 2016 tok skolen i bruk helt en helt ny bygning.


Barneskolen på Hommeren ble tatt i bruk høsten 2016.
 Lydskulpturen er laget av Agata Sander og Trond Nicholas Perry. Foto: Harald O. Steen.


Utenom de barnehagene som er nevnt over, har vi Eventyrskogen barnehage og Strai barnehage på Strai, Høietun barnehage, og Fantebakken familiebarnehage i Kuliaveien.

Helse og eldreomsorg
På Straismoen ligger Straitunet omsorgssenter. Nybygget ble åpnet 3. april 2008. Det består av fire avdelinger med 84 langtidsplasser. 23 av disse har et skjermet botilbud for demente. Det er også et dagsenter for eldre i tilknytning til omsorgssenteret. I et tilbygg ligger Torridal Legekontor. Der er også fysioterapeut.



Fiskevann. Foto: Harald O. Steen.

Friluftsliv
Torridal byr på mange fine naturopplevelser! Om vinteren er lysløypa på Strai populær. Om sommeren er det mange muligheter til turer i heile bygda. På Høietun og i Mestadveien er det satt opp mange infoskilt med oppgitte avstander. Homevann på Hesteheia er et av vannene det er mulig å fiske i. Ved Hestvann er det en kommunal badeplass med fin sandstrand.





Fra badeplassen ved Hestvann nederst på Høietun. Foto: Harald O. Steen.



Det er gode fiskemuligheter i Torridal. I mer enn 20 år har Lonane fiskelag drevet aktiv kultivering av Lonane, Skjeddvann og Homevann. Aktive sjeler i fiskelaget begynte med kalking av vannene for hånd allerede i 1994. I 1997 begynte kalkebåten «Kalkine» å spre ut 30 tonn kalk på et par timer i Homevann. På YouTube finnes en film om den første kalkingen med «Kalkine».

Kalkingen av Homevann 14. juli 2016. Foto: Harald O. Steen.



I Skjeddvann kalkes det fortsatt for hånd, og dugnadsgjengen sprer mer enn 300 sekker kalk annethvert år. Kalkmengdene er blitt redusert de siste årene, men en forsterket kalking blir nok snart nødvendig. I tillegg til kalkingen begynte fiskelaget å sette ut et betydelig antall ørretyngel fra Syrtveit klekkeri. Dette er grunnstammen for ørreten i Homevann.

 Syvert Messel og Erling Sandø kalker for hånd (1995).


Idrettslaget setter hvert år ut mange orienteringsposter og selger turorienteringskart. De har i samarbeid med bl.a. Midt-Agder Friluftsråd gitt ut turkartet Kulia.




I historielagets temahefte Vandringer langs Straisbekken fra 2016 tar Kåre Brøvig oss med i et variert natur- og kulturlandskap, med skildringer av gårdsdrift og virksomheter som var avhengige av dette vassdraget. Heftet har mange bilder, og forsida er en tegning av Bjørn Aurebekk.


Museum
Torridal lokalhistoriske museum ble åpnet i kjelleren til Ytre Torridal skole i oktober 2005. Men skolen ble revet etter få år, og de 400 museumsgjenstandene ble satt på lager. I april 2017 fikk historielaget leie Torridalsstova av kommunen. Huset ligger ved siden av barneskolen på Hommeren. Her vil museet bli gjenåpnet høsten 2018.



Bestestua i det nye museet. Foto: Harald O. Steen.
.



Her i Torridalsstova skal museet gjenåpnes høsten 2018. Foto: Harald O. Steen.


Dette er basert på en artikkel som Inge Augland skrev i 2007. Den er oppdatert i 2018.
Finner du mangler eller feil, vennligst kontakt oss!

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar